Renvasker seg etter blodbad – Yohan Shanmugaratnam Reviewed by Momizat on . GÅR FRI: Anklager om grove krigsforbrytelser henger tungt over Sri Lankas president Mahinda Rajapakse, som neste uke overtar det prestisjefylte formannskapet i GÅR FRI: Anklager om grove krigsforbrytelser henger tungt over Sri Lankas president Mahinda Rajapakse, som neste uke overtar det prestisjefylte formannskapet i Rating: 0
You Are Here: Home » Norsk » Renvasker seg etter blodbad – Yohan Shanmugaratnam

Renvasker seg etter blodbad – Yohan Shanmugaratnam

Sri-Lankas-president-Mahi-006

GÅR FRI: Anklager om grove krigsforbrytelser henger tungt over Sri Lankas president Mahinda Rajapakse, som neste uke overtar det prestisjefylte formannskapet i Samveldet av nasjoner.

SRI LANKA

Prins Charles og Storbritannias statsminister David Cameron er blant de mange prominente gjestene når Sri Lanka neste helg er vertskap for Samveldet av nasjoners toppmøte i Colombo. Over 50 land er med i Samveldet, på engelsk kjent som Commonwealth, som omfatter nesten en tredel av verdens befolkning.

Sri Lankas president Mahinda Rajapakse overtar formannskapet få år etter at hans styrker knuste de fryktede Tamiltigrene i en nådeløs sluttoffensiv i 2009 som ifølge et FN-panel kostet 40.000 sivile livet.

Samtidig ble over 250.000 fordrevne samlet opp i lukkede interneringsleirer.

Canadas statsminister Stephen Harper boikotter Samveldet-toppmøtet i protest mot menneskerettssituasjonen på Sri Lanka. Cameron kritiseres på hjemmebane for å delta på møtet, mens Indias statsminister Manmohan Singh er under massivt press fra Indias mange tamiler for å droppe møtet.
Diplomatisk seier

– Det er veldig viktig for Sri Lanka å få være vertskap for Samveldets toppmøte, sier Bashana Abeywardane til Klassekampen.

Han er koordinator i organisasjonen Journalists for Democracy in Sri Lanka, og beskriver arrangementet som en diplomatisk seier for regjeringen i Colombo.

– De siste årene har det vært nokså mye press på srilankiske myndigheter på grunn av deres framferd under krigen og måten de har behandlet tamilene på. De har verken villet ha uavhengige granskinger av krigsforbrytelser eller ta tamilenes grunnleggende krav på alvor, sier Abeywardane på telefon fra et sted i Tyskland, der han lever som politisk flyktning.

– Ved å få arrangere Samveldets toppmøte har de nå fått en mulighet til å stille seg i et helt annet lys og slippe unna dette presset. Det er en mulighet for dem til å bli tatt inn i varmen igjen og stå skulder ved skulder med respekterte statsledere. De viser at de er «back in business».

Øyevitneskildringer, videoopptak og satellittbilder fra krigssonen tyder på at det ble begått grove krigsforbrytelser før regjeringen i mai 2009 erklærte total seier etter en 26 år lang borgerkrig med Tamiltigrene.

Områder tettpakket med sivile ble bombardert med tungt skyts. Sykehus ble angrepet. Regjeringssoldater filmet hverandre mens de spøkte og skjøt nakne, bakbundne fanger. Regimet har avvist dokumentasjonen bak anklagene om krigsforbrytelser, og hevdet at deres styrker fulgte et strengt «null sivile tap-direktiv».

Tamiltigrene, som krevde selvstyre for den tamilske minoriteten nord og øst i landet, skydde på sin side ikke noen midler i kampen mot regjeringen, som springer ut av den singalesiske majoriteten.Tigrene var terrorlistet i over 30 land og sto bak en rekke selvmordsangrep mot sivile og militære mål, brukte barnesoldater og drepte folk som forsøkte å forlate deres siste skanse mot slutten av krigen.
Dystert bilde

FN-organer, menneskerettsorganisasjoner og diplomatberetninger har imidlertid tegnet et dystert bilde av menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka også etter krigens slutt. Allerede før sluttfasen var 5676 rapporterte tilfeller av forsvinninger uløste. De siste årene har en rekke regimekritikere blitt bortført i hvite varebiler uten nummerskilt og aldri kommet til rette.

Ifølge International Crisis Group (ICG) er rundt 150.000 regjeringssoldater fortsatt stasjonert nord og øst i landet. 93.000 er fortsatt internt fordrevet og 26.000 har mistet jord på grunn av militærets okkupasjon.

– Etter kampene har Sri Lanka langt på vei forsvunnet fra den internasjonale raderen. Mange snakker om at Sri Lanka befinner seg i en etterkrigssituasjon, men hva tamilene angår fortsetter krigspolitikken. Hvis man ser på militariseringen og koloniseringen nord i landet, de daglige bortføringene, truslene og seksuelle overgrepene, er de en del av krigspolitikken som har vært ført i flere tiår, sier Bashana Abeywardane.

– I sør har alle som har turt å motsi regjeringen enten blitt drept eller tvunget i eksil, legger han til.

Den tidligere redaktøren, som selv er singaleser, tilhører den siste kategorien.
Diplomatisk oppvask

For president Rajapakse og hans brødre – én er forsvarsminister, en annen er minister for økonomisk utvikling og en tredje er parlamentsleder – er Samveldet-toppmøtet kronen på verket etter en lang diplomatisk kampanje for å rehabilitere regimet.

De har brukt Vestens «krig mot terror»-retorikk for å forsvare felttoget mot Tamiltigrene – med vestlige lands aksept – samtidig som de har avfeid utenlandsk kritikk med anklager om imperialistisk innblanding.

Klassekampen har fått tilgang til flere notater om Sri Lanka skrevet av norske diplomater og embetsfolk som gir et innblikk i det internasjonale spillet etter krigen og opp mot neste ukes toppmøte, med tunge aktører som India, Kina og USA i ulike roller.

Under overskriften «Ruskevær i Palkstredet» skrev den norske ambassaden i Colombo i november 2012 at forholdet mellom India og Sri Lanka da antakeligvis var «inne i sin mest anspente periode på mange år», mye fordi India støttet en Sri Lanka-kritisk resolusjon i FNs menneskerettsråd fremmet av USA.

«Sri Lanka har fortsatt ikke tilgitt India for at landet støttet Menneskerettsrådets resolusjon mot dem i mars, mens den indiske frustrasjonen over øystatens manglende vilje til å få på plass en politisk løsning som er akseptabel for landets tamilske befolkning er på sitt høyeste,» heter det i notatet.

Videre beskriver ambassaden hvordan Sri Lanka utnytter den indiske frykten for at Indias rival Kina knytter stadig tettere bånd med regimet i Colombo. Rajapakse har «balansert India og Kina hårfint», skriver ambassaden, men spør om «den siste tids utvikling driver Sri Lanka mer i retning Kina». «Kinas etter hvert dominerende posisjon må bekymre indiske myndigheter. Kina er (Sri Lankas) største finansieringskilde. Store infrastrukturprosjekter finansieres med lån fra Kina, deriblant strategiske investeringer som flyplass- og havneutbygging.»
Dragkamp i Genève

I begynnelsen av 2013 var det duket for nok en runde om Sri Lanka i FNs menneskerettighetsråd i Genève. I januar ble norske myndigheter oversendt utkast til en ny resolusjon om Sri Lanka utformet av USA. Norge var ett av flere land amerikanerne ønsket å få med som medforslagsstiller.

«Under fjorårets sesjon mobiliserte srilankiske myndigheter kraftig mot resolusjonen ved å sende en meget stor og tung delegasjon til Genève. Srilankiske menneskerettighetsforkjempere og journalister ble også anklaget for å være landsforrædere og truet på livet av Sri Lankas PR-minister,» bemerker norske embetsfolk i et notat datert februar 2012 til daværende utenriksminister Espen Barth Eide.

Fra den norske delegasjonen i Genève kom det noen dager seinere et annet notat der det bes om at resolusjonsutkastet «ikke spres videre, slik at man fra amerikansk side kan beholde regien på prosessen». Utkastet gjentok mye av innholdet i resolusjonen fra året før: Sri Lankas myndigheter oppfordres til å gjennomføre anbefalinger fra landets egen forsoningskommisjon, oppfylle rettslige forpliktelser og «sikre rettferdighet, likhet og forsoning for alle srilankere», ifølge UD-skrivet.

Notatet viser til at «mange land mener srilankiske myndigheter ikke har levert i.f.t. politisk løsning og forsoning» med tamilene, og legger til at «den generelle demokratiske trenden ser også ut til å gå i feil retning». I en håndskrevet kommentar har Espen Barth Eide skrevet: «Støttes! Viktig. Bra vi er med.»
Vestens ansvar

Bashana Abeywardane mener det er positivt at vestlige land har rettet kritikk mot utviklingen i Sri Lanka, men påpeker at Vesten også har et medansvar.

– Det stemmer at Kina var Sri Lankas hovedleverandør av våpen under krigen. Men vestlige land har også spilt en viktig rolle: Det srilankiske militæret har ikke blitt så avansert som de har blitt takket være Kina eller Russland. Srilankiske militærtopper har blitt lært opp ved vestlige institusjoner som det britiske militærakademiet Sandhurst og Fort Bragg i USA, sier han.

– Antiopprørsstrategien Sri Lanka har brukt har de ikke lært av Kina eller Russland, men av Vesten. Dette, samt vestlig etterretningssamarbeid med Sri Lanka og at de forbød Tamiltigrene, bidro til å legge forholdene til rette for at srilankiske myndigheter kunne utføre det siste angrepet.

Aktivisten påpeker at Wikileaks-dokumenter viser at vestlige land var klare over at overgrepene skjedde. USA-allierte India forsynte Rajapakse-regimet med etterretning. Og Kfir-flyene som bombet tamilske områder i nord ble i sin tid levert av Israel.

– Det som skjedde var helt unikt. En internasjonal allianse av fiender slo ring rundt Sri Lanka: India, Pakistan, Kina, Israel, Iran – alle støttet den srilankiske regjeringen av ulike grunner, og ville overgå sin rival. I den andre enden sto tamilene, som måtte ta imot det som kom, forklarer Abeywardane.

Han bemerker også at det var USA som i sin tid sørget for at den srilankiske regjeringen sikret seg overtaket i den norskstøttede fredsprosessen etter 2002.

– USA insisterte på å ha giverlandsmøtet i april 2003 i Washington, og dermed utestenge tamilsk deltakelse fra dette viktige møtet, sier han.

Tigrene svarte med å trekke seg fra forhandlingene.

– USA tilbød sin ekspertise for å løfte regjeringsstyrkenes militære nivå. I mars 2007 signerte amerikanerne en militær samarbeidsavtale med Sri Lanka, midt i felttoget mot Tamiltigrene. Alt dette styrket myndighetenes selvtillit og den grufulle krigen vi ble vitner til mellom 2006 og 2009 var i realiteten et resultat av disse tiltakene. Dessverre har Vestens medvirkning i denne historien på beleilig vis blitt nedtonet og oversett.
Samler makt i Colombo

President Rajapakse har tidligere signalisert overfor omverdenen at hans regjering ville oppfylle grunnlovens garanti om overføring av makt til de tamilske områdene i nord og øst når LTTE hadde blitt nedkjempet. I dag tyder imidlertid alt på at myndighetene ønsker å uthule det 13. grunnlovstillegget som sikrer en slik desentralisering.

I juli i år rapporterte Norges ambassade i New Delhi etter et møte med en diplomat fra indisk UD at «New Delhi er svært overrasket over den retningen den politiske diskusjonen på Sri Lanka har tatt». «En utvanning eller fjerning av artikkel 13 i grunnloven vil være et vannskille (…) En slik endring vil ikke bare gjelde for politiet og landrettigheter, som har vært fokus til nå, men i realiteten bli altomfattende,» refererer Norges chargé d’affaires.

«Saken har allerede ført til et stort tap av troverdighet for myndighetene i Colombo, ikke bare overfor India, men også overfor FN og det internasjonale samfunnet. Regjeringen har gitt klare løfter om at selvstyret skulle beholdes, og at det ikke skulle tukles med artikkel 13.»

Den indiske diplomaten ga uttrykk for at India syntes det var positivt at det skulle bli avholdt provinsvalg nord på Sri Lanka i september 2013, men reagerte ifølge ambassadenotatet på at regjeringen i Colombo «gir med den ene hånden og benytter seg av en salamitaktikk med den andre». Sentralmyndighetene anklages for å svekke provinsenes selvstyre, samtidig som hæren stadig utvider sin posisjon til det sivile samfunn og økonomien.

Det vises blant annet til at hæren har «beslaglagt store landområder i nord og øst» og drevet omregulering av landområder blant annet til hotelldrift og golfbaner. «Det koster å opprettholde en så stor hær som Sri Lanka har for øyeblikket (…) og det virker som om de nå skal gjøres så selvforsynte som mulig», står det i notatet.

Her heter det også at Indias budskap ikke har hindret Sri Lanka i å gå videre med sentraliseringsplanene. Den indiske diplomaten «forventer ikke at det gjøres alvor av dette før Samveldets toppmøte i november, men inderne er forberedt på at tingene vil kunne endre seg etter det», skriver ambassaden.
Forsoning uten innhold

– Faktum er at alle vet det ble begått grufulle forbrytelser. Forskjellen fra tidligere er at denne gangen ble staten tatt med en rykende pistol, i form av videoopptak som har kommet ut av landet, sier Bashana Abeywardane.

– Regjeringen sier stadige krav om gransking av krigsforbrytelser hindrer forsoning?

– Uten rettferdighet er forsoning bare et tomt ord. Forsoning er ikke å bygge veier eller lage brønner. En reell forsoning i Sri Lanka krever i det minste at man tar utgangspunkt i at tamilene historisk har vært utsatt for en kollektiv diskriminering. Med mindre man erkjenner dette og sikrer de overlevende ofrenes rettigheter, blir alt snakket om forsoning bare retorikk.

– www.klassekampen.no

Leave a Comment

 

Scroll to top